Flytter laks til havs

Foto; Nordlaks

– Dette er en revolusjon for oppdrettsnæringen, og vil gi et løft for skips- og verftsindustri, og i neste omgang for brønnbåter, landanlegg og andre bransjer. Det vil gi utrolig mange muligheter.

Revolusjonen direktør Tor Anders Elvegård i Nordlaks snakker om, er å flytte laksen ut på havet. At det er en revolusjon er i seg selv et lite paradoks, men desto mer interessant.

Planen er å plassere laks i gigantiske hav-farmer i områder som ikke er egnet for oppdrett med konvensjonelle teknologiske løsninger. Det kan løse utfordringene med rømming, lakselus, arealkonflikter og utslipp.

- Det begynner å fylles opp med oppdrettsanlegg i fjorder og sund. Å ta i bruk nye områder lenger ut, åpner opp for betydelig vekst, det er kanskje den viktigste gevinsten, sier Tor Anders Elvegård.

Bedre fiskehelse og reduserte kostnader til lakselus-bekjempelse er også viktige gevinster. Ifølge forsker Audun Iversen i Nofima kostet luseproblematikken i 2014 næringen 3-4 milliarder. Det utgjorde nesten 10 prosent av omsetningen. I tillegg kommer kostnader som følge av tapt tilvekst og dårligere fôr-faktor.

Søkt konsesjon

Daværende fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) lyste i november 2015 ut gratis konsesjoner til oppdrettere som vil gjøre store investeringer i ny teknologi for å overvinne næringens utfordringer med miljø og areal. Kun få dager senere, som første aktør, sendte Nordlaks inn sin søknad. Den hadde de jobbet med en stund, og lå klar.

I media uttrykte Aspaker entusiasme for Havfarm-prosjektet. Nå venter de spent på hva departementet som siden januar har blitt ledet av Per Sandberg (FrP), bestemmer seg for.

I vinter har prisen på en 4-5 kilos laks oversteget prisen på ett fat olje. Med høye laksepriser er økt produksjonskapasitet svært interessant. 

I 2015 eksporterte Norge laks og ørret for 50 milliarder kroner, hvilket er en økning på over 8 prosent fra året før.

Kjent teknologi

Nordlaks har sammen med blant annet NSK Ship Design, tidligere Nordnorsk Skipskonsult utviklet Havfarm. Konstruksjonen ligner et skip, og er 431 meter lang, 54 meter bred og 10 meter dyp. Havfarmen rommer 2 millioner laks i nøter som stikker 60 meter dypt.

Designarbeidet i Havfarm-prosjektet foregår fortsatt, men det er forventet at byggingen av det første anlegget kan starte allerede i år. Underveis er det en rekke ting som må avklares og detaljeres. Nå jobbes det med å spesifisere en rekke prosjekter, der flere av klyngepartnerne vil bli involvert.

- Det går på en optimal tilpasning av de forhold vi skal drive under og dokumentasjon på dette. Vi venter på klarsignal fra departementet på konseptet før vi går i gang med detaljplanleggingen. For da kommer de store kostnadene, sier Tor Anders Elvegård.

Havfarmen vil koste 600-700 millioner kroner, skal ligge på svai i åpent farvann, forankret med teknologi fra offshoreindustrien. To roterbare propeller skal sørge for dynamisk posisjonering i forhold til vær, bølger og behov, samt sørge for god gjennomstrømning av vann til merdene. Anlegget vil ligge i åpent hav, minst ti kilometer fra andre havbruksanlegg.

Havfarmen vil ha en boenhet, og en fast bemanning på fem-seks personer for vedlikehold, kontroll og sikkerhet. Fóringen vil imidlertid bli styrt fra land. Forankringsløsningen vil bli sugeanker, som er hentet fra offshore.

- Vi bruker teknologi og kompetanse fra oppdrettsnæringa, maritim og offshore. Norge har den beste kunnskapen på alle disse områdene, sier Tor Anders Elvegård.

Svært viktig            

- Havfarm-prosjektet er svært spennende og vil kunne bety svært mye for vår næring, underleverandører og regionen. Det vil bidra til mobilisering langt utenfor vår region, sier klyngeleder Svenn Are Jenssen i NCE Aquaculture.

I ti år har klyngen jobbet med å utnytte mer eksponerte områder av kysten, redusere problemene med lakselus, rømning og utslipp. I oppdrettsnæringen vurderes ulike løsninger på dette; nedsunkne merder, lukkede merder, lukkede tanker på land og merder lenger ut på havet.

- Sterke, innovative aktører som Nordlaks er svært viktige for utviklingen av vår næring, og samarbeidet i klyngen, sier Svenn Are Jenssen.

Nordlaks er et av Norges største havbrukskonsern, og hadde en omsetning på 2,3 milliarder kroner i 2015. Med hovedkontor på Stokmarknes i Vesterålen, driver selskapet virksomhet i 12 kommuner i Nordland og Troms, og har rundt 420 ansatte. Selskapet er helintegrert med kontroll på hele verdikjeden fra stamfisk, rogn, smolt, matfisk og produksjon av ferdige produkter, til distribusjon og salg.

Nordlaks sende i 2015 rundt 250 millioner måltider med laks og ørret ut  i verden fra fabrikken på Børøya i Vesterålen. Det aller meste av produksjon eksporteres, blant annet til middagsbord i Italia og Frankrike.

At partnerbedriftene bruker store ressurser på samarbeidet i klyngene er en god bekreftelse på at klyngen gjør en forskjell.

- Klyngesamarbeidet er en forsterkning av prosesser som går i bedriftene, særlig for utviklingsarbeidet, sier Svenn Are Jenssen.

- Vi er en stor bedrift med masse ressurser, men har likevel stor nytte av samarbeidet i NCE Aquaculture. Vi bruker klyngen som en FoU-arena, sier Tor Andre Elvegård.