Henter hjem produksjon

Plasto AS fikk hjelp av Raufoss-klyngen til å snu lave marginer og sviktende salg. Nå utkonkurrerer Åndalsnes-bedriften kinesiske produsenter på sprøytestøpte plastdeler. 

For ti år siden var det lave marginer og sviktende salg i Plasto. De inngikk et strategisk samarbeid med Raufoss-klyngen, og fikk tilgang til hele kompetansebase materialteknologikunnskap, lean-prinsipper, og kunnskap rundt robotisert produksjon. Plasto er blitt en integrert del av forskningsnettverket til NCE Raufoss og SINTEF Raufoss manufactoring.

- Vi har satset hardt på kompetanse og produksjonsteknologi. Nå slår vi kinesiske produsenter på pris og ytelse, sier administrerende direktør Lars Stenerud.

Plasto har i dag 1,3 roboter per ansatt i produksjonen. I 2014 var en fjerdedel av produksjonen eksport til Asia. Likevel er èn fjerdedel av produksjonen de siste par årene hentet hjem fra Kina til Åndalsnes. Mye av forklaringen er investering i en avansert automatisert produksjon, og kompetanse på å utnytte dette optimalt.

- Gode strategier for effektiv robotisering av produksjonen er krevende, og her har vi fått god hjelp fra Raufoss-klyngen, sier Lars Stenerud.

Også materialkompetansen i Raufoss-miljøet har Plasto dratt stor nytte av. Bedriften har utviklet nye produkter der de kombinerer metaller, kompositt og plast. 70 prosent av det Plasto leverer i dag er utviklet de siste fem årene, og ulønnsomme produkter er faset ut.

Tar nasjonalt ansvar

Raufoss-klyngen har bygget opp sin spisskompetanse på effektiv produksjon og bærekraftig materialvalg gjennom samarbeid og leveranser til verdens mest globale kunder innen bil og forsvarsindustrien.

Erfaringer fra to av de mest krevende industribransjene vil være verdifull også for andre industrimiljøer i Norge – som leverer til andre bransjer.

- Bedrifter over hele Norge kan dra nytte av den kompetansen vi har bygget opp her i Raufoss-klyngen. Vi bidrar gjerne i et nasjonalt initiativ for å øke produktiviteten i norsk næringsliv, sier leder i NCE Raufoss Sverre Narvesen.

Plasto AS er èn av ca 30 bedrifter på Møre som har, eller i er i ferd med, å omstille seg basert på samarbeide med NCE Raufoss og NCE Systems Engineering, Kongsberg. Samarbeidet har gitt bedriftene tilgang på klyngens kompetanse og nettverk.

Satser på omstilling

Innovasjon Norge vil bruke klyngene som en ”omstillingsmotor” for norsk næringsliv. I første omgang er det startet tre pilotprosjekter.

Raufoss-klyngen skal bidra til økt produktivitet, Kongsberg-klyngen til økt innovasjonstakt, mens Halden-klyngen skal bidra til at norsk næringsliv utnytter mulighetene som ligger i digitalisering. De tre klyngene henvender seg til bedrifter som ser behov for fornyelse eller omstilling, og vil i stor grad samarbeide med øvrige klynger og næringsmiljøer.

Satsingen er langsiktig, strategisk, og et spleiselag mellom bedriftene og virkemiddelapparatet. Målet er å bidra til effektiv omstilling av norsk næringsliv ved å videreutvikle utvalgte teknologi- og kompetanseområder, og implementere dette på tvers av ulike industrielle miljøer.

Prosjektene skal utvikles og ledes av utvalgte klynger som besitter industriell teknologikompetanse som er etterspurt i omstillingen, og som allerede har en etablert og anerkjent rolle som teknologi- og kompetansepartner for andre industrielle miljøer.

- Det fordrer at bedriftene evner og våger å utnytte sin kompetansebase på nye områder. Det krever ressurser, oppmerksomhet og kompetanse som bedriften i utgangspunktet ofte ikke har. Det gjør seg særlig gjeldende for små- og mellomstore bedrifter, sier direktør for Vekstkraftige bedrifter og klynger i Innovasjon Norge Mona Skaret.

Fremveksten av nye forretningsmodeller og effektiv bruk av disruptive teknologier forsterker behovet for å innovere raskere og dele teknologi og ekspertise effektivt på tvers av etablerte verdikjeder.

- For å styrke konkurransekraften og lykkes med det grønne skiftet, er vi helt avhengig av flere gründere, men også at etablerte bedrifter og klynger leder an i omstillingen, sier Mona Skaret.